Det er flere ting som er viktige å tenke på når man skal nyte en god flaske vin. Hvilke glass skal vi bruke? Hvilken temperatur skal den serves ved? Må den dekanteres først? Hva skal vi spise til?
Musserende viner serveres ved 6-8 grader. Hvitvin på 8-14 grader litt ettersom hvor fyldig vinen er. Og rødvin serveres ved 15-18 grader avhengig av vinens kraft og fylde. Server heller litt for kalde viner enn for varme. I rødvin blir alkohol og tanniner fremtredende ved for høy temperatur. Hvitvin mister friskheten når den serveres for varm. En tommelfinger regel for serverings temperatur på vin: Hvitvin tas ut av kjøleskapet en halvtime før servering, og rødvin settes inn i kjøleskapet en halv time før servering. Om sommeren når det er varmt er det greit å ha en vinkjøler tilgjengelig til musserende, hvit- og rosévin.
Før var det vanlig å ha høye smale hvitvinsglass. I dag bruker vi heller en mindre variant av de klassiske rødvinsglassene til hvite viner. Det er viktig at glasset har en god klokke som er smalere øverst enn nederst. Slik beholder vi aromaene i glasset. Det finnes utallige varianter av vinglass til forskjellige typer vin, men for de fleste holder det med 3 sorter. Et glass til musserende, dette kan godt være den klassiske ”fluten”, et hvitvins- og et rødvinsglass.
Noen viner trenger dekantering og andre trenger lufting. Dekantering foretar vi når vinen har bunnfall, dette gjelder særlig for eldre viner. Da heller vi vinen forsiktig over i en karaffel slik at sedimentene i vinen blir igjen i flasken. For at dette skal gå smertefritt må vinflasken stå oppreist og i ro en god stund før dekantering. Dette for at alle sedimentene skal synke ned til bunnen av flasken. Lufting gjøres gjerne med unge viner som trenger litt oksygen for å slippe løs aromaer og myk-gjøre tanninene. Unge, kraftige rødviner av god kvalitet, som Bordeaux, vin fra Toscana og Piemonte og Spania krever gjerne et par timers lufting for å åpne seg tilstrekkelig til at de kan nytes også i ung alder. Det samme gjelder helt ferske høykvalitetsviner laget på Riesling fra Tyskland eller Chardonnay fra Burgund.
Å servere vin som matcher mat er en kunst.
Her må man tenke balanse. Vin og mat skal ha samme balanse. Spiser vi lett mat trenger vi lett vin, spiser vi tung mat vil en tung vin være den beste kombinasjonen. Et godt eksempel er skalldyr, dette er frisk, lett mat, ofte med sarte smaker. Serverer vi en kraftig rødvin til dette vil vinen drukne smaken av maten. Varter vi derimot opp med en frisk, lett hvitvin vil mat og drikke komplimentere hverandre. Det samme gjelder for rødvin. Skal du by på lammelår er det lurt å ha en kraftig rødvin med tanniner klar. Det finnes også kraftige, fyldigere hvitviner. Disse gjør seg gjerne godt til retter av fet fisk, fjærkre eller svin. Når det gjelder friske, fruktige rødviner som Barbera fra Piemonte, Valpolicella fra Veneto, eller Pinot Noir fra Nye Verden er hvit fisk, fjærkre og igjen svin gode alternativer. Musserende viner brukes ofte som aperitiff, men kan også være flotte matviner. En årgangs Cava eller Champagne er fyldigere enn Prosecco og de enklere variantene av de to førstnevnte. Rikere musserende viner passer godt til retter av fisk og fjærkre. Rosé bobler passer godt til hvitt kjøtt eller kalv.
Til flere artikler klikk her
